Ytringsfrihet og trykkefrihet

Ytringsfrihet betyr at en har lov å si sin egen mening. Det er ofte sånn at de landene som er styrt demokratisk har ytringsfrihet. Ikke alle land har det, som f.eks. Nord-Korea, de har ikke lov å si sine meninger også enkelte muslimske land har heller ikke ytringsfrihet. i 1814 kom ytringsfriheten til Norge. Men ytringsfrihet har også grenser, du kan ikke skrive ting som mobber andre eller som andre ikke tillater å publisere.
Ytringsfrihet er at du har lov å uttrykke dine meninger skriftlig og muntlig! Det vil og si om man tar imot informasjon. Ytringsfrihet i et demokrati er viktig, ellers er det ikke et demokrati. Et demokrati er hvor alle bestemmer og om ingen får si sine meninger altså ytringsfrihet er det ikke noe demokrati

Slik definerer store norske leksikon trykkefrihet:
 "retten til fritt, uten forhåndskontroll fra noen offentlig myndighet, å offentliggjøre sine tanker i trykt skrift. Virkelig trykkefrihet forutsetter videre ansvarsfrihet for de meninger som fremsettes, forutsatt at de ikke støter an mot straffelovgivningens bestemmelser om ærekrenkelser, sedelighetsforgåelser, brudd på taushetsplikt, oppfordring til å begå straffbare handlinger osv."

Medienes rolle i samfunner

Mediene har fått ganske stor rolle i samfunnet. Flere folk får meningene sine ut i samfunnet, og det er lettere. Mediene har blitt mye viktigere for oss i samfunnet, og det vil alltid blir sånn. Folk kan spørre andre om ting, sende leserbrev og vise sine politiske meninger eller annet. Men også aviser som går digitalt er det lettere å spørre spørsmål til. Ulempen med det er at du vet ikke alltid hva som er rett og galt, du må kanskje søke opp mer informasjon og sammenligne for mediene ved årene har blitt mer og mer falske. Det går også an å skrive anonymt å vise meningene sine og det kan og være en fordel.

Her er de viktigste politiske funksjonene i massemedier:

• Massemediene former vår oppfatning av virkligheten
• De gir rom for våre meninger
• De setter den politiske dagsorden
• Media - Den fjerde statsmakt
• De gir oss tilgang til store mengder informasjon

Plakat

Horisontale linjer

Dette er horisontale linjer, da er linjene liggende som et horisonter. Her på bildet er jernstangen den horisentale linjen. Horisontale linjer kan gi deg en følelse av stabilitet, balanse og ro. Grunnen til at jeg tok dette bilde var fordi sko stativet viste ganske godt fram de horisentale linjene.

Vertikal komposisjon

Her er to vertikale bilder. Vertikaler er linjer som går oppover. De skal representere styrke, dominanse og vekst. Derfor syns jeg at treet passer, et tre er sterkt og  vokser alltid. Bildet til venstre går kanskje litt imot forklaringen til vertikal linjer. Men mitt poeng med bildet til venstre er at de vertikale linjene kommer godt fram.

S kurvet komposisjon

En S kurve skal lede deg gjennom bildet, det er på en måte en diagonal med en twist. Det skal skape en spenning i bilde. Her i mitt S kurve bildet er poenget at du vet aldri hvor nye veier leder deg.

Gyldne snitt

Her er det gyldne snitt på bærene, og jeg syns at bærene får ganske godt fram regelen i det gyldne snitt.

 Her i dette bildet er det gyldne snitt på nesen til "Calle" Bamsen min!

Regelen i det gyldne snitt sier at om man deler bildet opp i 9 ruter så er det gyldne snitt i et av de hjørnene til den midterste ruten. F.eks på disse to bildene over, det første du ser på er bamsen eller bærene. Det skaper en spenning i bildet at det er plassert på siden, og ikke i midten av bildet.

Diagonal komposisjon

Dette er en diagonal komposisjon. Det vil si at det er på en måte en skrå linje i bildet som "bryter" bildet. Diagonaler kan også gi dybde, spenning og en ledende følelse som i S kurvene.

Opphavsrett

Oppgave 1

Opphavsrett:

Opphavsrett går ut på at du har rettigheter på det selv har skapt, en person som har laget ett verk har rettighetene på det verket de selv har laget. Andre personer kan ikke f.eks kopiere bildet ditt uten at personen med rettighetene på har gitt deg lov til å kopiere det. Personen som har skapt verket har og rett på å tjene penger på sitt eget verk om de vil det.

Oppgave 2.

Gå inn på www.clara.no finn ut hvordan du skal klarere en låt av a-ha for bruk i en film:

For at jeg skal få bruke musikken til a-ha må jeg kontakte TONO/NCB , det representerer opphavsmennene ( de som eier produktet) til musikk. Om du skal bruke musikk fra en cd må du og ha bekreftelse fra plateselskapet at du får lov å bruke musikken. Da må jeg ta kontakt med FONO eller IFPI/GRAMO

Oppgave 3

Refleksjonsoppgave:

En rekke opphavspersoner, som fotografer, forfattere, journalister osv., lever av å selge det de skaper; åndsverkene sine. Internett er en voksende salgarena for åndsverk. Hvilke konsekvenser ville det få for samfunnet og opphavspersonene hvis alle vederlagsfritt skulle kunne laste ned alle slags filer?

Jeg tror at det hadde blitt hvert fall mye mindre av musikk, fotografer og journalister, eierene av produktene hadde ikke hatt nok penger til å produsere ny musikk for alle lastet ned isteden for å kjøpe. Og derfor så hadde det blitt mye mindre av verkene.

Notat om opphavsrett

Opphavsrett er sikret gjennom åndverksloven. Her i Norge har alle de samme rettighetene uansett om man er kjent eller ukjent. I forhold til USA trenger ikke vi copyright merke (©)  alle har like rettigheter på det de lager uansett.

Komposisjon av bilder

"Her" er eva sin PowerPoint om komposisjon av bilder.

Lukketid

Lukkertid er tiden fra lukkeren åpner seg til den lukker seg. Hvilken lukkertid du bør velge, avhenger mye av hvordan bevegelsen du skal ta bilde av er. Lukkertiden handler om hvor mye lys du vil ha inn på bildebrikken. For å fryse bevegelsen må du ha kort lukkertid. Det vil si at hvis det du skal ta bilde av er i bevegelse (f.eks en mann som løper, en bil som kjører, etc.), må du ha en kort lukkertid for at fokuset skal bli skarpt på det spesifikke objektet (mannen, eller bilen, etc.). Men hvis du ønsker å ha skarpt fokus på bakgrunnen, og ikke det som er i bevegelse, må du ha lang lukkertid. Da blir altså det objektet i bevegelse mer uskarpt, og bakgrunnen skarp. Lukketid lengre en 1/60 bør bli tatt med stativ fordu du greier ikke å holde kamera helt stabilt når lukkertiden er lengre enn dette.

Til venste er det kort lukker tid, da fryser du øyeblikket og bildet blir mer skarpt. På høyre side er det lang lukker tid og bilde ser mer uskarpt og det ser mer ut som det er i bevegelse.

Brennvidde og perspektiv

Brennvidde er avstanden fra midtpunktet i linsen til brennpunket. Med andre ord det er på en måte ‘’zoom’’ effekten. Når du tar bilder på f.eks en 18 mm linse så får du en bred vinkel, noe som betyr at du får mye mer med i bildet og dermed har du en vidvinkel. Men på 50-118 mm får du en mindre vinkel med og du får ikke like mye med i bilde som du får på 18 mm, men til gjengjeld har du mye større mulighet til å zoome nært inn på objekter langt ifra deg.
Når du bruker vidvinkel, f.eks 18 mm så får du større dybdeskarphet, uten å skifte på blender. Mens når du bruker televinkel f.eks 118 mm så får du lite dybdeskarphet.
Vidvinkel= Stor dybdeskarphet
Televinkel= Liten dybdeskarphet

Her er eksempel

Kilder:
Informasjon fra lærere

Blenderåpning

Blenderåpningen påvirker dybdeskarpheten i fotografiet. Det finnes stor dybdeskarphet og liten dybdeskarphet. Å ha stor dybdeskarphet i bildet betyr at man får med seg alt i bakgrunnen, og alt står i fokus. Å ha liten dybdeskarphet vil si at det er ikke er fokusert i bakgrunnen og det du vil ha fram ifront blir mer fokusert. Er det mørkt ute så er det smartest å ha stor blenderåpning slik at mer lys kommer inn, og dermed oppfatter kameraet mer av “virkeligheten”.

 Til venste er det stor blender åpning, midt i er mellom blender åpning, og helt til høyre er det liten blenderåpning. Du ser det er klarer på det 1. bildet en det på det siste.

Stor blenderåpning = Liten dybdeskarphet og lite blender tall (f eks F3,5)
Liten blenderåpning = Stor dybdeskarphet og høyt blender tall (f eks F22)
Stor blenderåpning = Objektet foran blir mer i fokus, bakgrunn mindre i fokus ( bra i protrett)
Liten blenderåpning = Hele bildet blir med
Lite tall = Lite dybdeskarphet
Stort tall = Stor dybdeskarphet

Kilder:
http://takras.net/2008/12/forsta-seg-pa-blenderapning/
http://blogg.nfoto.no/2011/08/fotografer-manuelt-pa-1-2-3.html
Informasjon fra lærere

ISO-verdi

Iso er lyssensiviteten


Vi må tenke på lysfølsomheten når vi skal fotografere i ulike settinger.
På en solskinnsdag kan det være lurt å bruke en bruke lav ISO så du slipper inn lite lys, mens f.eks på en konsert hvor det er mørkt og du har lyssettingen på scenen kan det være lurt å bruke en bruke høy iso og ikke blitz. Blitzen kan ødelegge “the moment”. Så da kan det altså være lurere om du heller bruker høy ISO. Høy ISO gir også kortere lukkertid.
En lav ISO ligger på 100-200. Da får vi bilder med mye detaljer, og det går så vidt an å se pixlene med mindre du zoomer inn. En lav ISO blir ofte brukt til protrettbilde eller spesielle ting der man vil ha detaljene med. Øker man ISO-verdien mister man gjerne detaljene man ønsker å ha med, og når man kommer opp i 800- og oppover blir pixlene mer og mer synlig. Da ser bildet mer skurrete ut, og en kan se antydninger til grå korn i bildet.
Du får lysere bilder om du ikke stiller på lukkertiden eller blenderåpningen i forhold til ISO-verdien.
100-200 ISO er lav verdi, 400-800 er middles ISO-verdi, og 1600-6400 er høy ISO-verdi.

Kildene mine er:
http://www.fototips.no/index.php?side=isoverdier
http://blogg.nfoto.no/2011/08/fotografer-manuelt-pa-1-2-3-iso-verdi.html
Og informasjon fra lærerene!